Er du en tviler?

flaske i vann.jpg


Jeg er en av dem som alltid har sett på meg selv som sterk i troen - på meg selv altså. Jeg har god selvfølelse, men erkjenner at når det kommer til selvtillit, har jeg litt å gå på. Altså selvfølelse ved å faktisk vite at jeg har gode intensjoner, men manglende selvtillit i det å sette dem ut i handling.

Å oppdage forskjellen på frykt og tillit ble en åpenbaring for meg og for dere som har vært på kurs eller foredrag med meg, vet at det er utgangspunktet for alle mine valg. Velger jeg å nære frykten styrer det veien videre og velger jeg å ha tillit, ser veien helt annerledes ut. Hvordan jeg intonerer, med hvilken energi og intensjon jeg påbegynner noe, avgjør utfallet av situasjonen. Jeg velger nærmest ubevisst å ha tillit, jeg mestret det inntil en ny utfordring dukket opp. Jeg ble bedt om å vurdere styrken i min egen tro. Følgende setning ble opplest;

Tro kan ikke flytte fjell, det er den som bærer troen frem som flytter fjellet!

Og nok en gang skulle det vise seg å handle om dette å ta ansvar, ikke overlate noe til andre enn meg selv og innse at jeg skaper en verdifull bevegelse i materien når jeg tror på lyset og ikke slipper tvilen til.

Jeg trodde jeg trodde, men jeg ble tvunget til å revurdere denne sannheten når det stadig dukket opp små og store sprekker i min tro slik at tvilen slapp inn. Slik 1000 liter rent vann blir ødelagt om det bare tilsettes en dråpe gift, slik ble også energien min påvirket av bare et glimt av tvil. Som regel kom den som en hilsen fra fortiden, fra de gamle sannhetene som engang beskyttet meg. Alle retningsviserne ba meg nemlig om å holde stø kurs inn i det forutsigbare for å holde frykten på avstand, det er nemlig slik omgivelsene kan kontrollere meg, det er slik maktens prinsipp vinner frem og fortsetter å styre verden.

Å oppdage nye potensialer i oss selv, starter gjerne med at vi bruker fantasien, at vi er kreative og at vi drømmer. Det er lett å drømme så lenge vi kan holde det litt hemmelig og siden fantasien heller ikke er anerkjent som annet enn tidsfordriv og i noen tilfeller en hobby, blir det ikke særlig svung over det som skapes.

Men det finnes absolutt ingen store ting i vår virkelighet som er skapt av små tanker og fravær av drømmer. All ekspansjon starter med at noen våger å gå utenfor rammene og tro på noe som er annerledes, tro på at det umulige er mulig.

For noen av oss er nemlig både drømmer og fantasi blodig alvor og uansett hvor hardt vi forsøker å rett fokus mot å gjøre, er kraften i vår lengsel etter å være, enda sterkere. Det er oss det, som ikke passer inn, som ikke hører etter, som ikke underkaster oss, men som heller stikker av litt og surrer rundt i det som andre kaller, vår egen verden. Men det er også vi som på den måten utfordrer det fastlåste, som dytter i den kollektive bevisstheten og påvirker energien som skaper materien. Selv vitenskapen kan ikke lenger fornekte at emosjoner påvirker det elektromagnetiske feltet som omslutter jorden (Heart Mat). Og allerede er vi å bli så mange at det utgjør en trussel mot det etablerte, men alt dette skal jeg skrive mer om siden.

Felles for oss som går foran og brøyter vei med drømmene våre er at vi sakte, men sikkert får bekreftelser som styrker oss i troen, tegnene taler sitt tydelige språk og heiaropene fra vårt eget indre levner ingen tvil om at det ikke lenger er mulig å gå baklengs i frykt for å vende pensiden frem og bli synlig.

Tvilen skaper et undertrykk og bekrefter på den måten at det er når jeg mister troen jeg tyr til meningsløse handlinger for å redde meg selv fra fortvilelsen. Men uroen forsvinner ikke uansett hvor mye jeg gjør, den blir værende inntil jeg innser at følelsen dukker opp når jeg mister troen av syne, et lite øyeblikk.

Jeg tviler ikke så mye mer og tror stadig sterkere på drømmene mine. Jeg er ikke lenger den som drømmer, jeg er drømmen. Det er nemlig bruksanvisningen til konstruksjonen av mitt liv. Om jeg i tillegg møter andre som tror sammen med meg, blir selvtilliten sterkere og mestringsevnen stadig større.

Så om vi holder fokus mot dette i oss som er lyst, vil ikke fortvilelsen få så stor plass i livsopplevelsen. Det er vårt ansvar å tro på vårt eget lys, det er der vi skriver de beste historiene slik at drømmene våre blir fremtidens dagbok.